"Smak og kjenn at Herren er god, salig er de som setter sin tilflukt til Han." (Salme 34:9).
Imorra drar jeg til Kaanan. Jeg kommer til å være der til fredag, for så å dra tilbake hit; "hjem".
Hva er hjem? Og hvor?
I går dro jeg "hjem" fra basen.
... eller kanskje "hjemmeifra"... ...
Imorra kommer jeg til å bli helt alene, på et helt nytt sted hvor jeg ikke kjenner noen fra før!
Bare meg og Gud.
"... for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg."
Gud, min klippe! Takk for at du alltid er der!!
Imorra begynner noe nytt! En ny prosess. En ny begynnelse.
ET NYTT LIV!!
Jeg ønsker, tror, håper - vet - at Gud vil bruke denne tida til å ta meg igjennom mye, dra meg opp og vekk fra der jeg er nå, for å kunne sette meg på et fast fjell; et grunnlag som aldri vil vakle og som vil gjøre meg sterkere!!
Men først veit jeg at jeg vil måtte gå igjennom mye tøft!!
Gud, takk for at du ønsker det som er det beste for meg, og at du aldri vil forlate meg!!
Takk for at Din kjærlighet til meg ikke forandrer seg ut ifra noe jeg gjør eller ikke gjør!!
Takk for at Du er det eneste faste!!
Denne første posten ble veldig ujevn og uoversiktlig, men det er da en begynnelse!
"For som mor-ørnen flere ganger slipper ungen sin i lufta, og ikke fanger den igjen før den er like ved bakken - for at den skal lære å fly. Og på samme måte som mor-ugla bit for bit ødelegger og fjerner redet for at ungen skal lære å bli selvstendig - slik er det også med Gud!"
- Skremmende og vondt, ja! Men også nødvendig, og styrkende!!
For det er i motgang at det går oppover!!!
Takk for alt du betyr for meg, Gud! Og takk, igjen, for at Du ALLTID er der!
Alltid!
